Juliana
- 600
anræd ond unforht, eafoða gemyndig,
- 601
dryhtnes willan. þa se dema het
- 602
aswebban sorgcearig þurh sweordbite
- 603
on hyge halge, heafde bineotan
- 604
Criste gecorene. Hine se cwealm ne þeah,
- 605
siþþan he þone fintan furþor cuþe.
- 606
ða wearð þære halgan hyht geniwad
- 607
ond þæs mægdnes mod miclum geblissad,
- 608
siþþan heo gehyrde hæleð eahtian
- 609
inwitrune, þæt hyre endestæf
- 610
of gewindagum weorþan sceolde,
- 611
lif alysed. Het þa leahtra ful
- 612
clæne ond gecorene to cwale lædan,
- 613
synna lease. ða cwom semninga
- 614
hean helle gæst, hearmleoð agol,
- 615
earm ond unlæd, þone heo ær gebond
- 616
awyrgedne ond mid witum swong,
- 617
cleopade þa for corþre, ceargealdra full:
- 618
"Gyldað nu mid gyrne, þæt heo goda ussa
- 619
meaht forhogde, ond mec swiþast
- 620
geminsade, þæt ic to meldan wearð.
- 621
Lætað hy laþra leana hleotan
- 622
þurh wæpnes spor, wrecað ealdne nið,
- 623
synne gesohte. Ic þa sorge gemon,
- 624
hu ic bendum fæst bisga unrim
- 625
on anre niht earfeða dreag,
- 626
yfel ormætu." þa seo eadge biseah
- 627
ongean gramum, Iuliana,
- 628
gehyrde heo hearm galan helle deofol.
- 629
Feond moncynnes ongon þa on fleam sceacan,
- 630
wita neosan, ond þæt word acwæð:
- 631
"Wa me forworhtum! Nu is wen micel
- 632
þæt heo mec eft wille earmne gehynan
- 633
yflum yrmþum, swa heo mec ær dyde."
- 634
ða wæs gelæded londmearce neah
- 635
ond to þære stowe þær hi stearcferþe
- 636
þurh cumbolhete cwellan þohtun.
- 637
Ongon heo þa læran ond to lofe trymman
- 638
folc of firenum ond him frofre gehet,
- 639
weg to wuldre, ond þæt word acwæð:
- 640
"Gemunað wigena wyn ond wuldres þrym,
- 641
haligra hyht, heofonengla god.
- 642
He is þæs wyrðe, þæt hine werþeode
- 643
ond eal engla cynn up on roderum
- 644
hergen, heahmægen, þær is help gelong
- 645
ece to ealdre, þam þe agan sceal.
- 646
Forþon ic, leof weorud, læran wille,
- 647
æfremmende, þæt ge eower hus
- 648
gefæstnige, þy læs hit ferblædum
- 649
windas toweorpan. Weal sceal þy trumra
- 650
strong wiþstondan storma scurum,
- 651
leahtra gehygdum. Ge mid lufan sibbe,
- 652
leohte geleafan, to þam lifgendan
- 653
stane stiðhydge staþol fæstniað,
- 654
soðe treowe ond sibbe mid eow
- 655
healdað æt heortan, halge rune
- 656
þurh modes myne. þonne eow miltse giefeð
- 657
fæder ælmihtig, þær ge frofre agun
- 658
æt mægna gode, mæste þearfe
- 659
æfter sorgstafum. Forþon ge sylfe neton
- 660
utgong heonan, ende lifes.
- 661
Wærlic me þinceð þæt ge wæccende
- 662
wið hettendra hildewoman
- 663
wearde healden, þy læs eow wiþerfeohtend
- 664
weges forwyrnen to wuldres byrig.
- 665
Biddað bearn godes þæt me brego engla,
- 666
meotud moncynnes, milde geweorþe,
- 667
sigora sellend. Sibb sy mid eowic,
- 668
symle soþ lufu." ða hyre sawl wearð
- 669
alæded of lice to þam langan gefean
- 670
þurh sweordslege. þa se synscaþa
- 671
to scipe sceohmod sceaþena þreate
- 672
Heliseus ehstream sohte,
- 673
leolc ofer laguflod longe hwile
- 674
on swonrade. Swylt ealle fornom
- 675
secga hloþe ond hine sylfne mid,
- 676
ærþon hy to lande geliden hæfdon,
- 677
þurh þearlic þrea. þær XXX wæs
- 678
ond feowere eac feores onsohte
- 679
þurh wæges wylm wigena cynnes,
- 680
heane mid hlaford, hroþra bidæled,
- 681
hyhta lease helle sohton.
- 682
Ne þorftan þa þegnas in þam þystran ham,
- 683
seo geneatscolu in þam neolan scræfe,
- 684
to þam frumgare feohgestealda
- 685
witedra wenan, þæt hy in winsele
- 686
ofer beorsetle beagas þegon,
- 687
æpplede gold. Ungelice wæs
- 688
læded lofsongum lic haligre
- 689
micle mægne to moldgræfe,
- 690
þæt hy hit gebrohton burgum in innan,
- 691
sidfolc micel. þær siððan wæs
- 692
geara gongum godes lof hafen
- 693
þrymme micle oþ þisne dæg
- 694
mid þeodscipe. Is me þearf micel
- 695
þæt seo halge me helpe gefremme,
- 696
þonne me gedælað deorast ealra,
- 697
sibbe toslitað sinhiwan tu,
- 698
micle modlufan. Min sceal of lice
- 699
sawul on siðfæt, nat ic sylfa hwider,
← Previous · Next → — showing 601–700 of 785
The Anglo-Saxon Poetic Records, transcribed by sacred-texts.com (sacred-texts.com/neu/ascp/), via CLTK's old_english_text_sacred_texts mirror; released into the public domain. Licence: Public domain (Unlicense). Source.