Juliana
- 500
ond hy gelærde þæt hi lufan dryhtnes,
- 501
ece eadgiefe anforleton,
- 502
beorhtne boldwelan, þæt him bæm gewearð
- 503
yrmþu to ealdre, ond hyra eaferum swa,
- 504
mircast manweorca. Hwæt sceal ic ma riman
- 505
yfel endeleas? Ic eall gebær,
- 506
wraþe wrohtas geond werþeode,
- 507
þa þe gewurdun widan feore
- 508
from fruman worulde fira cynne,
- 509
eorlum on eorþan. Ne wæs ænig þara
- 510
þæt me þus þriste, swa þu nu þa,
- 511
halig mid hondum, hrinan dorste,
- 512
næs ænig þæs modig mon ofer eorþan
- 513
þurh halge meaht, heahfædra nan
- 514
ne witgena. þeah þe him weoruda god
- 515
onwrige, wuldres cyning, wisdomes gæst,
- 516
giefe unmæte, hwæþre ic gong to þam
- 517
agan moste. Næs ænig þara
- 518
þæt mec þus bealdlice bennum bilegde,
- 519
þream forþrycte, ær þu nu þa
- 520
þa miclan meaht mine oferswiðdest,
- 521
fæste forfenge, þe me fæder sealde,
- 522
feond moncynnes, þa he mec feran het,
- 523
þeoden of þystrum, þæt ic þe sceolde
- 524
synne swetan. þær mec sorg bicwom,
- 525
hefig hondgewinn. Ic bihlyhhan ne þearf
- 526
æfter sarwræce siðfæt þisne
- 527
magum in gemonge, þonne ic mine sceal
- 528
agiefan gnorncearig gafulrædenne
- 529
in þam reongan ham." ða se gerefa het,
- 530
gealgmod guma, Iulianan
- 531
of þam engan hofe ut gelædan
- 532
on hyge halge hæþnum to spræce
- 533
to his domsetle. Heo þæt deofol teah,
- 534
breostum inbryrded, bendum fæstne,
- 535
halig hæþenne. Ongan þa hreowcearig
- 536
siðfæt seofian, sar cwanian,
- 537
wyrd wanian, wordum mælde:
- 538
"Ic þec halsige, hlæfdige min,
- 539
Iuliana, fore godes sibbum,
- 540
þæt þu furþur me fraceþu ne wyrce,
- 541
edwit for eorlum, þonne þu ær dydest,
- 542
þa þu oferswiþdest þone snotrestan
- 543
under hlinscuan helwarena cyning
- 544
in feonda byrig; þæt is fæder user,
- 545
morþres manfrea. Hwæt, þu mec þreades
- 546
þurh sarslege! Ic to soþe wat
- 547
þæt ic ær ne sið ænig ne mette
- 548
in woruldrice wif þe gelic,
- 549
þristran geþohtes ne þweorhtimbran
- 550
mægþa cynnes. Is on me sweotul
- 551
þæt þu unscamge æghwæs wurde
- 552
on ferþe frod." ða hine seo fæmne forlet
- 553
æfter þræchwile þystra neosan
- 554
in sweartne grund, sawla gewinnan,
- 555
on wita forwyrd. Wiste he þi gearwor,
- 556
manes melda, magum to secgan,
- 557
susles þegnum, hu him on siðe gelomp.
- 558
"georne ær
- 559
heredon on heahþu ond his halig word,
- 560
sægdon soðlice þæt he sigora gehwæs
- 561
ofer ealle gesceaft ana weolde,
- 562
ecra eadgiefa." ða cwom engel godes
- 563
frætwum blican ond þæt fyr tosceaf,
- 564
gefreode ond gefreoðade facnes clæne,
- 565
leahtra lease, ond þone lig towearp,
- 566
heorogiferne, þær seo halie stod,
- 567
mægþa bealdor, on þam midle gesund.
- 568
þæt þam weligan wæs weorc to þolianne,
- 569
þær he hit for worulde wendan meahte,
- 570
sohte synnum fah, hu he sarlicast
- 571
þurh þa wyrrestan witu meahte
- 572
feorhcwale findan. Næs se feond to læt,
- 573
se hine gelærde þæt he læmen fæt
- 574
biwyrcan het wundorcræfte,
- 575
wiges womum, ond wudubeamum,
- 576
holte bihlænan. ða se hearda bibead
- 577
þæt mon þæt lamfæt leades gefylde,
- 578
ond þa onbærnan het bælfira mæst,
- 579
ad onælan, se wæs æghwonan
- 580
ymbboren mid brondum. Bæð hate weol.
- 581
Het þa ofestlice yrre gebolgen
- 582
leahtra lease in þæs leades wylm
- 583
scufan butan scyldum. þa toscaden wearð
- 584
lig tolysed. Lead wide sprong,
- 585
hat, heorogifre. Hæleð wurdon acle
- 586
arasad for þy ræse. þær on rime forborn
- 587
þurh þæs fires fnæst fif ond hundseofontig
- 588
hæðnes herges. ða gen sio halge stod
- 589
ungewemde wlite. Næs hyre wloh ne hrægl,
- 590
ne feax ne fel fyre gemæled,
- 591
ne lic ne leoþu. Heo in lige stod
- 592
æghwæs onsund, sægde ealles þonc
- 593
dryhtna dryhtne. þa se dema wearð
- 594
hreoh ond hygegrim, ongon his hrægl teran,
- 595
swylce he grennade ond gristbitade,
- 596
wedde on gewitte swa wilde deor,
- 597
grymetade gealgmod ond his godu tælde,
- 598
þæs þe hy ne meahtun mægne wiþstondan
- 599
wifes willan. Wæs seo wuldres mæg
← Previous · Next → — showing 501–600 of 785
The Anglo-Saxon Poetic Records, transcribed by sacred-texts.com (sacred-texts.com/neu/ascp/), via CLTK's old_english_text_sacred_texts mirror; released into the public domain. Licence: Public domain (Unlicense). Source.