Andreas
- 600
ða gen weges weard wordhord onleac,
- 601
beorn ofer bolcan, beald reordade:
- 602
"Miht ðu me gesecgan, þæt ic soð wite,
- 603
hwæðer wealdend þin wundor on eorðan,
- 604
þa he gefremede nalas feam siðum,
- 605
folcum to frofre beforan cyðde,
- 606
þær bisceopas ond boceras
- 607
ond ealdormenn æht besæton,
- 608
mæðelhægende? Me þæt þinceð,
- 609
ðæt hie for æfstum inwit syredon
- 610
þurh deopne gedwolan. Deofles larum
- 611
hæleð hynfuse hyrdon to georne,
- 612
wraðum wærlogan. Hie seo wyrd beswac,
- 613
forleolc ond forlærde. Nu hie lungre sceolon,
- 614
werige mid werigum, wræce þrowian,
- 615
biterne bryne on banan fæðme."
- 616
Him ða Andreas agef ondsware:
- 617
"Secge ic ðe to soðe ðæt he swiðe oft
- 618
beforan fremede folces ræswum
- 619
wundor æfter wundre on wera gesiehðe,
- 620
swylce deogollice dryhten gumena
- 621
folcræd fremede, swa he to friðe hogode."
- 622
Him ondswarode æðelinga helm:
- 623
"Miht ðu, wis hæleð, wordum gesecgan,
- 624
maga mode rof, mægen þa he cyðde,
- 625
deormod on digle, ða mid dryhten oft,
- 626
rodera rædend, rune besæton?"
- 627
Him þa Andreas ondsware agef:
- 628
"Hwæt frinest ðu me, frea leofesta,
- 629
wordum wrætlicum, ond þe wyrda gehwære
- 630
þurh snyttra cræft soð oncnawest?"
- 631
ða git him wæges weard wiðþingode:
- 632
"Ne frine ic ðe for tæle ne ðurh teoncwide
- 633
on hranrade, ac min hige blissað,
- 634
wynnum wridað, þurh þine wordlæðe,
- 635
æðelum ecne. Ne eom ic ana ðæt,
- 636
ac manna gehwam mod bið on hyhte,
- 637
fyrhð afrefred, þam þe feor oððe neah
- 638
on mode geman hu se maga fremede,
- 639
godbearn on grundum. Gastas hweorfon,
- 640
sohton siðfrome swegles dreamas,
- 641
engla eðel þurh þa æðelan miht."
- 642
Edre him Andreas agef ondsware:
- 643
"Nu ic on þe sylfum soð oncnawe,
- 644
wisdomes gewit, wundorcræfte
- 645
sigesped geseald, (snyttrum bloweð,
- 646
beorhtre blisse, breost innanweard),
- 647
nu ic þe sylfum secgan wille
- 648
oor ond ende, swa ic þæs æðelinges
- 649
word ond wisdom on wera gemote
- 650
þurh his sylfes muð symle gehyrde.
- 651
Oft gesamnodon side herigeas,
- 652
folc unmæte, to frean dome,
- 653
þær hie hyrcnodon haliges lare.
- 654
ðonne eft gewat æðelinga helm,
- 655
beorht blædgifa, in bold oðer,
- 656
ðær him togenes, god herigende,
- 657
to ðam meðelstede manige comon,
- 658
snottre selerædend. Symble gefegon,
- 659
beornas bliðheorte, burhweardes cyme.
- 660
Swa gesælde iu þæt se sigedema
- 661
ferde, frea mihtig. Næs þær folces ma
- 662
on siðfate, sinra leoda,
- 663
nemne ellefne orettmæcgas,
- 664
geteled tireadige. He wæs twelfta sylf.
- 665
þa we becomon to þam cynestole,
- 666
þær getimbred wæs tempel dryhtnes,
- 667
heah ond horngeap, hæleðum gefrege,
- 668
wuldre gewlitegod. Huscworde ongan
- 669
þurh inwitðanc ealdorsacerd
- 670
herme hyspan, hordlocan onspeon,
- 671
wroht webbade. He on gewitte oncneow
- 672
þæt we soðfæstes swaðe folgodon,
- 673
læston larcwide. He lungre ahof
- 674
woðe wiðerhydig wean onblonden:
- 675
'Hwæt, ge syndon earme ofer ealle menn!
- 676
Wadað widlastas, weorn geferað
- 677
earfoðsiða, ellþeodiges nu
- 678
butan leodrihte larum hyrað,
- 679
eadiges orhlytte æðeling cyðað,
- 680
secgað soðlice þæt mid suna meotudes
- 681
drohtigen dæghwæmlice. þæt is duguðum cuð
- 682
hwanon þam ordfruman æðelu onwocon.
- 683
He wæs afeded on þysse folcsceare,
- 684
cildgeong acenned mid his cneomagum.
- 685
þus syndon haten hamsittende,
- 686
fæder ond modur, þæs we gefrægen habbað
- 687
þurh modgemynd, Maria ond Ioseph.
- 688
Syndon him on æðelum oðere twegen
- 689
beornas geborene, broðorsybbum,
- 690
suna Iosephes, Simon ond Iacob.'
- 691
Swa hleoðrodon hæleða ræswan,
- 692
dugoð domgeorne, dyrnan þohton
- 693
meotudes mihte. Man eft gehwearf,
- 694
yfel endeleas, þær hit ær aras.
- 695
þa se þeoden gewat þegna heape
- 696
fram þam meðelstede mihtum geswiðed,
- 697
dugeða dryhten, secan digol land.
- 698
He þurh wundra feala on þam westenne
- 699
cræfta gecyðde þæt he wæs cyning on riht
← Previous · Next → — showing 601–700 of 1,722
The Anglo-Saxon Poetic Records, transcribed by sacred-texts.com (sacred-texts.com/neu/ascp/), via CLTK's old_english_text_sacred_texts mirror; released into the public domain. Licence: Public domain (Unlicense). Source.