The Phoenix
- 400
ealdfeondes æfest, se him æt gebead,
- 401
beames blede, þæt hi bu þegun
- 402
æppel unrædum ofer est godes,
- 403
byrgdon forbodene. þær him bitter wearð
- 404
yrmþu æfter æte ond hyra eaferum swa,
- 405
sarlic symbel sunum ond dohtrum.
- 406
Wurdon teonlice toþas idge
- 407
ageald æfter gylte. Hæfdon godes yrre,
- 408
bittre bealosorge. þæs þa byre siþþan
- 409
gyrne onguldon, þe hi þæt gyfl þegun
- 410
ofer eces word. Forþon hy eðles wyn
- 411
geomormode ofgiefan sceoldon
- 412
þurh nædran niþ, þa heo nearwe biswac
- 413
yldran usse in ærdagum
- 414
þurh fæcne ferð, þæt hi feor þonan
- 415
in þas deaðdene drohtað sohton,
- 416
sorgfulran gesetu. Him wearð selle lif
- 417
heolstre bihyded, ond se halga wong
- 418
þurh feondes searo fæste bityned
- 419
wintra mengu, oþþæt wuldorcyning
- 420
þurh his hidercyme halgum togeanes,
- 421
moncynnes gefea, meþra frefrend,
- 422
ond se anga hyht, eft ontynde.
- 423
Is þon gelicast, þæs þe us leorneras
- 424
wordum secgað, ond writu cyþað,
- 425
þisses fugles gefær, þonne frod ofgiefeð
- 426
eard ond eþel, ond geealdad bið.
- 427
Gewiteð werigmod, wintrum gebysgad,
- 428
þær he holtes hleo heah gemeteð,
- 429
in þam he getimbreð tanum ond wyrtum
- 430
þam æþelestum eardwic niwe,
- 431
nest on bearwe. Bið him neod micel
- 432
þæt he feorhgeong eft onfon mote
- 433
þurh liges blæst lif æfter deaþe,
- 434
edgeong wesan, ond his ealdcyðþu,
- 435
sunbeorht gesetu, secan mote
- 436
æfter fyrbaðe. Swa ða foregengan,
- 437
yldran usse, anforleton
- 438
þone wlitigan wong ond wuldres setl,
- 439
leoflic on laste, tugon longne sið
- 440
in hearmra hond, þær him hettende,
- 441
earme aglæcan, oft gescodan.
- 442
Wæron hwæþre monge, þa þe meotude wel
- 443
gehyrdun under heofonum halgum ðeawum,
- 444
dædum domlicum, þæt him dryhten wearð,
- 445
heofona heahcyning, hold on mode.
- 446
ðæt is se hea beam in þam halge nu
- 447
wic weardiað, þær him wihte ne mæg
- 448
ealdfeonda nan atre sceþþan,
- 449
facnes tacne, on þas frecnan tid.
- 450
þær him nest wyrceð wið niþa gehwam
- 451
dædum domlicum dryhtnes cempa,
- 452
þonne he ælmessan earmum dæleð,
- 453
dugeþa leasum, ond him dryhten gecygð,
- 454
fæder on fultum, forð onetteð,
- 455
lænan lifes leahtras dwæsceþ,
- 456
mirce mandæde, healdeð meotudes æ
- 457
beald in breostum, ond gebedu seceð
- 458
clænum gehygdum, ond his cneo bigeð
- 459
æþele to eorþan, flyhð yfla gehwylc,
- 460
grimme gieltas, for godes egsan,
- 461
glædmod gyrneð þæt he godra mæst
- 462
dæda gefremme; þam biþ dryhten scyld
- 463
in siþa gehwane, sigora waldend,
- 464
weoruda wilgiefa. þis þa wyrta sind,
- 465
wæstma blede, þa se wilda fugel
- 466
somnað under swegle side ond wide
- 467
to his wicstowe, þær he wundrum fæst
- 468
wið niþa gehwam nest gewyrceð.
- 469
Swa nu in þam wicum willan fremmað
- 470
mode ond mægne meotudes cempan,
- 471
mærða tilgað; þæs him meorde wile
- 472
ece ælmihtig eadge forgildan.
- 473
Beoð him of þam wyrtum wic gestaþelad
- 474
in wuldres byrig weorca to leane,
- 475
þæs þe hi geheoldan halge lare
- 476
hate æt heortan, hige weallende
- 477
dæges ond nihtes dryhten lufiað,
- 478
leohte geleafan leofne ceosað
- 479
ofer woruldwelan; ne biþ him wynne hyht
- 480
þæt hy þis læne lif long gewunien.
- 481
þus eadig eorl ecan dreames,
- 482
heofona hames mid heahcyning
- 483
earnað on elne, oþþæt ende cymeð
- 484
dogorrimes, þonne deað nimeð,
- 485
wiga wælgifre, wæpnum geþryþed,
- 486
ealdor anra gehwæs, ond in eorþan fæðm
- 487
snude sendeð sawlum binumene
- 488
læne lichoman, þær hi longe beoð
- 489
oð fyres cyme foldan biþeahte.
- 490
ðonne monge beoð on gemot læded
- 491
fyra cynnes; wile fæder engla,
- 492
sigora soðcyning, seonoþ gehegan,
- 493
duguða dryhten, deman mid ryhte.
- 494
þonne æriste ealle gefremmaþ
- 495
men on moldan, swa se mihtiga cyning
- 496
beodeð, brego engla, byman stefne
- 497
ofer sidne grund, sawla nergend.
- 498
Bið se deorca deað dryhtnes meahtum
- 499
eadgum geendad. æðele hweorfað,
← Previous · Next → — showing 401–500 of 677
The Anglo-Saxon Poetic Records, transcribed by sacred-texts.com (sacred-texts.com/neu/ascp/), via CLTK's old_english_text_sacred_texts mirror; released into the public domain. Licence: Public domain (Unlicense). Source.