Elene
- 900
eatol æclæca, yfela gemyndig:
- 901
"Hwæt is þis, la, manna, þe minne eft
- 902
þurh fyrngeflit folgaþ wyrdeð,
- 903
iceð ealdne nið, æhta strudeð?
- 904
þis is singal sacu. Sawla ne moton
- 905
manfremmende in minum leng
- 906
æhtum wunigan. Nu cwom elþeodig,
- 907
þone ic ær on firenum fæstne talde,
- 908
hafað mec bereafod rihta gehwylces,
- 909
feohgestreona. Nis ðæt fæger sið.
- 910
Feala me se hælend hearma gefremede,
- 911
niða nearolicra, se ðe in Nazareð
- 912
afeded wæs. Syððan furþum weox
- 913
of cildhade, symle cirde to him
- 914
æhte mine. Ne mot ænige nu
- 915
rihte spowan. Is his rice brad
- 916
ofer middangeard. Min is geswiðrod
- 917
ræd under roderum. Ic þa rode ne þearf
- 918
hleahtre herigean. Hwæt, se hælend me
- 919
in þam engan ham oft getynde,
- 920
geomrum to sorge! Ic þurh Iudas ær
- 921
hyhtful gewearð, ond nu gehyned eom,
- 922
goda geasne, þurh Iudas eft,
- 923
fah ond freondleas. Gen ic findan can
- 924
þurh wrohtstafas wiðercyr siððan
- 925
of ðam wearhtreafum, ic awecce wið ðe
- 926
oðerne cyning, se ehteð þin,
- 927
ond he forlæteð lare þine
- 928
ond manþeawum minum folgaþ,
- 929
ond þec þonne sendeð in þa sweartestan
- 930
ond þa wyrrestan witebrogan,
- 931
þæt ðu, sarum forsoht, wiðsæcest fæste
- 932
þone ahangnan cyning, þam ðu hyrdest ær."
- 933
Him ða gleawhydig Iudas oncwæð,
- 934
hæleð hildedeor, (him wæs halig gast
- 935
befolen fæste, fyrhat lufu,
- 936
weallende gewitt þurh witgan snyttro),
- 937
ond þæt word gecwæð, wisdomes ful:
- 938
"Ne þearft ðu swa swiðe, synna gemyndig,
- 939
sar niwigan ond sæce ræran,
- 940
morðres manfrea, þæt þe se mihtiga cyning
- 941
in neolnesse nyðer bescufeð,
- 942
synwyrcende, in susla grund
- 943
domes leasne, se ðe deadra feala
- 944
worde awehte. Wite ðu þe gearwor
- 945
þæt ðu unsnyttrum anforlete
- 946
leohta beorhtost ond lufan dryhtnes,
- 947
þone fægran gefean, ond on fyrbæðe
- 948
suslum beþrungen syððan wunodest,
- 949
ade onæled, ond þær awa scealt,
- 950
wiðerhycgende, wergðu dreogan,
- 951
yrmðu butan ende." Elene gehyrde
- 952
hu se feond ond se freond geflitu rærdon,
- 953
tireadig ond trag, on twa halfa,
- 954
synnig ond gesælig. Sefa wæs þe glædra
- 955
þæs þe heo gehyrde þone hellesceaþan
- 956
oferswiðedne, synna bryttan,
- 957
ond þa wundrade ymb þæs weres snyttro,
- 958
hu he swa geleafful on swa lytlum fæce
- 959
ond swa uncyðig æfre wurde,
- 960
gleawnesse þurhgoten. Gode þancode,
- 961
wuldorcyninge, þæs hire se willa gelamp
- 962
þurh bearn godes bega gehwæðres,
- 963
ge æt þære gesyhðe þæs sigebeames,
- 964
ge ðæs geleafan þe hio swa leohte oncneow,
- 965
wuldorfæste gife in þæs weres breostum.
- 966
ða wæs gefrege in þære folcsceare,
- 967
geond þa werþeode wide læded,
- 968
mære morgenspel manigum on andan
- 969
þara þe dryhtnes æ dyrnan woldon,
- 970
boden æfter burgum, swa brimo fæðmeð,
- 971
in ceastra gehwære, þæt Cristes rod,
- 972
fyrn foldan begræfen, funden wære,
- 973
selest sigebeacna þara þe sið oððe ær
- 974
halig under heofenum ahafen wurde,
- 975
ond wæs Iudeum gnornsorga mæst,
- 976
werum wansæligum, wyrda laðost,
- 977
þær hie hit for worulde wendan meahton,
- 978
cristenra gefean. ða sio cwen bebead
- 979
ofer eorlmægen aras fysan
- 980
ricene to rade. Sceoldon Romwarena
- 981
ofer heanne holm hlaford secean
- 982
ond þam wiggende wilspella mæst
- 983
seolfum gesecgan, þæt ðæt sigorbeacen
- 984
þurh meotodes est meted wære,
- 985
funden in foldan, þæt ær feala mæla
- 986
behyded wæs halgum to teonan,
- 987
cristenum folce. þa ðam cininge wearð
- 988
þurh þa mæran word mod geblissod,
- 989
ferhð gefeonde. Næs þa fricgendra
- 990
under goldhoman gad in burgum,
- 991
feorran geferede. Wæs him frofra mæst
- 992
geworden in worlde æt ðam willspelle,
- 993
hlihende hyge, þe him hereræswan
- 994
ofer eastwegas, aras brohton,
- 995
hu gesundne sið ofer swonrade
- 996
secgas mid sigecwen aseted hæfdon
- 997
on Creca land. Hie se casere heht
- 998
ofstum myclum eft gearwian
- 999
sylfe to siðe. Secgas ne gældon
← Previous · Next → — showing 901–1000 of 1,322
The Anglo-Saxon Poetic Records, transcribed by sacred-texts.com (sacred-texts.com/neu/ascp/), via CLTK's old_english_text_sacred_texts mirror; released into the public domain. Licence: Public domain (Unlicense). Source.