Christ A, B, C
- 800
frofre findan. þær sceal forht monig
- 801
on þam wongstede werig bidan
- 802
hwæt him æfter dædum deman wille
- 803
wraþra wita. Biþ se ᚹ scæcen
- 804
eorþan frætwa. ᚢ wæs longe
- 805
ᛚ flodum bilocen, lifwynna dæl,
- 806
ᛇ on foldan. þonne frætwe sculon
- 807
byrnan on bæle; blac rasetteð
- 808
recen reada leg, reþe scriþeð
- 809
geond woruld wide. Wongas hreosað,
- 810
burgstede berstað. Brond bið on tyhte,
- 811
æleð ealdgestreon unmurnlice,
- 812
gæsta gifrast, þæt geo guman heoldan,
- 813
þenden him on eorþan onmedla wæs.
- 814
Forþon ic leofra gehwone læran wille
- 815
þæt he ne agæle gæstes þearfe,
- 816
ne on gylp geote, þenden god wille
- 817
þæt he her in worulde wunian mote,
- 818
somed siþian sawel in lice,
- 819
in þam gæsthofe. Scyle gumena gehwylc
- 820
on his geardagum georne biþencan
- 821
þæt us milde bicwom meahta waldend
- 822
æt ærestan þurh þæs engles word.
- 823
Bið nu eorneste þonne eft cymeð,
- 824
reðe ond ryhtwis. Rodor bið onhrered,
- 825
ond þas miclan gemetu middangeardes
- 826
beofiað þonne. Beorht cyning leanað
- 827
þæs þe hy on eorþan eargum dædum
- 828
lifdon leahtrum fa. þæs hi longe sculon
- 829
ferðwerige onfon in fyrbaðe,
- 830
wælmum biwrecene, wraþlic ondlean,
- 831
þonne mægna cyning on gemot cymeð,
- 832
þrymma mæste. þeodegsa bið
- 833
hlud gehyred bi heofonwoman,
- 834
cwaniendra cirm, cerge reotað
- 835
fore onsyne eces deman,
- 836
þa þe hyra weorcum wace truwiað.
- 837
ðær biþ oðywed egsa mara
- 838
þonne from frumgesceape gefrægen wurde
- 839
æfre on eorðan. þær bið æghwylcum
- 840
synwyrcendra on þa snudan tid
- 841
leofra micle þonne eall þeos læne gesceaft,
- 842
þær he hine sylfne on þam sigeþreate
- 843
behydan mæge, þonne herga fruma,
- 844
æþelinga ord, eallum demeð,
- 845
leofum ge laðum, lean æfter ryhte,
- 846
þeoda gehwylcre. Is us þearf micel
- 847
þæt we gæstes wlite ær þam gryrebrogan
- 848
on þas gæsnan tid georne biþencen.
- 849
Nu is þon gelicost swa we on laguflode
- 850
ofer cald wæter ceolum liðan
- 851
geond sidne sæ, sundhengestum,
- 852
flodwudu fergen. Is þæt frecne stream
- 853
yða ofermæta þe we her on lacað
- 854
geond þas wacan woruld, windge holmas
- 855
ofer deop gelad. Wæs se drohtað strong
- 856
ærþon we to londe geliden hæfdon
- 857
ofer hreone hrycg. þa us help bicwom,
- 858
þæt us to hælo hyþe gelædde,
- 859
godes gæstsunu, ond us giefe sealde
- 860
þæt we oncnawan magun ofer ceoles bord
- 861
hwær we sælan sceolon sundhengestas,
- 862
ealde yðmearas, ancrum fæste.
- 863
Utan us to þære hyðe hyht staþelian,
- 864
ða us gerymde rodera waldend,
- 865
halge on heahþu, þa he heofonum astag.
- 866
ðonne mid fere foldbuende
- 867
se micla dæg meahtan dryhtnes
- 868
æt midre niht mægne bihlæmeð,
- 869
scire gesceafte, swa oft sceaða fæcne,
- 870
þeof þristlice, þe on þystre fareð,
- 871
on sweartre niht, sorglease hæleð
- 872
semninga forfehð slæpe gebundne,
- 873
eorlas ungearwe yfles genægeð.
- 874
Swa on Syne beorg somod up cymeð
- 875
mægenfolc micel, meotude getrywe,
- 876
beorht ond bliþe. Him weorþeð blæd gifen!
- 877
þonne from feowerum foldan sceatum,
- 878
þam ytemestum eorþan rices,
- 879
englas ælbeorhte on efen blawað
- 880
byman on brehtme. Beofað middangeard,
- 881
hruse under hæleþum. Hlydað tosomne,
- 882
trume ond torhte, wið tungla gong,
- 883
singað ond swinsiaþ suþan ond norþan,
- 884
eastan ond westan, ofer ealle gesceaft.
- 885
Weccað of deaðe dryhtgumena bearn,
- 886
eall monna cynn, to meotudsceafte
- 887
egeslic of þære ealdan moldan, hatað hy upp astandan
- 888
sneome of slæpe þy fæstan. þær mon mæg sorgende folc
- 889
gehyran hygegeomor, hearde gefysed,
- 890
cearum cwiþende cwicra gewyrhtu,
- 891
forhte afærde. þæt bið foretacna mæst
- 892
þara þe ær oþþe sið æfre gewurde
- 893
monnum oþywed, þær gemengde beoð
- 894
onhælo gelac engla ond deofla,
- 895
beorhtra ond blacra. Weorþeð bega cyme,
- 896
hwitra ond sweartra, swa him is ham sceapen
- 897
ungelice, englum ond deoflum.
- 898
þonne semninga on Syne beorg
- 899
suþaneastan sunnan leoma
← Previous · Next → — showing 801–900 of 1,664
The Anglo-Saxon Poetic Records, transcribed by sacred-texts.com (sacred-texts.com/neu/ascp/), via CLTK's old_english_text_sacred_texts mirror; released into the public domain. Licence: Public domain (Unlicense). Source.