Andreas
- 1000
ond þær in eode, elnes gemyndig,
- 1001
hæle hildedeor. Hæðene swæfon,
- 1002
dreore druncne, deaðwang rudon.
- 1003
Geseh he Matheus in þam morðorcofan,
- 1004
hæleð higerofne under heolstorlocan,
- 1005
secgan dryhtne lof, domweorðinga
- 1006
engla ðeodne. He ðær ana sæt
- 1007
geohðum geomor in þam gnornhofe.
- 1008
Geseh þa under swegle swæsne geferan,
- 1009
halig haligne. Hyht wæs geniwad.
- 1010
Aras þa togenes, gode þancade
- 1011
þæs ðe hie onsunde æfre moston
- 1012
geseon under sunnan. Syb wæs gemæne
- 1013
bam þam gebroðrum, blis edniwe.
- 1014
æghwæðer oðerne earme beþehte,
- 1015
cyston hie ond clypton. Criste wæron begen
- 1016
leofe on mode. Hie leoht ymbscan
- 1017
halig ond heofontorht. Hreðor innan wæs
- 1018
wynnum awelled. þa worde ongan
- 1019
ærest Andreas æðelne geferan
- 1020
on clustorcleofan mid cwide sinum
- 1021
gretan godfyrhtne, sæde him guðgeðingu,
- 1022
feohtan fara monna: "Nu is þis folc on luste,
- 1023
hæleð hyder on
- 1024
gewyrht eardes neosan."
- 1025
æfter þyssum wordum wuldres þegnas,
- 1026
begen þa gebroðor, to gebede hyldon,
- 1027
sendon hira bene fore bearn godes.
- 1028
Swylce se halga in þam hearmlocan
- 1029
his god grette ond him geoce bæd,
- 1030
hælend helpe, ær þan hra crunge
- 1031
fore hæðenra hildeþrymme,
- 1032
ond þa gelædde of leoðobendum
- 1033
fram þam fæstenne on frið dryhtnes
- 1034
tu ond hundteontig geteled rime,
- 1035
swylce feowertig,
- 1036
generede fram niðe, (þær he nænigne forlet
- 1037
under burglocan bennum fæstne),
- 1038
ond þær wifa þa gyt, weorodes to eacan,
- 1039
anes wana þe fiftig
- 1040
forhte gefreoðode. Fægen wæron siðes,
- 1041
lungre leordan, nalas leng bidon
- 1042
in þam gnornhofe guðgeþingo.
- 1043
Gewat þa Matheus menigo lædan
- 1044
on gehyld godes, swa him se halga bebead.
- 1045
Weorod on wilsið wolcnum beþehte,
- 1046
þe læs him scyldhatan scyððan comon
- 1047
mid earhfare, ealdgeniðlan.
- 1048
þær þa modigan mid him mæðel gehedan,
- 1049
treowgeþoftan, ær hie on tu hweorfan.
- 1050
ægðer þara eorla oðrum trymede
- 1051
heofonrices hyht, helle witu
- 1052
wordum werede. Swa ða wigend mid him,
- 1053
hæleð higerofe, halgum stefnum
- 1054
cempan coste cyning weorðadon,
- 1055
wyrda waldend, þæs wuldres ne bið
- 1056
æfre mid eldum ende befangen.
- 1057
Gewat him þa Andreas inn on ceastre
- 1058
glædmod gangan, to þæs ðe he gramra gemot,
- 1059
fara folcmægen, gefrægen hæfde,
- 1060
oððæt he gemette be mearcpaðe
- 1061
standan stræte neah stapul ærenne.
- 1062
Gesæt him þa be healfe, hæfde hluttre lufan,
- 1063
ece upgemynd engla blisse;
- 1064
þanon basnode under burhlocan
- 1065
hwæt him guðweorca gifeðe wurde.
- 1066
þa gesamnedon side herigeas,
- 1067
folces frumgaras. To þam fæstenne
- 1068
wærleasra werod wæpnum comon,
- 1069
hæðne hildfrecan, to þæs þa hæftas ær
- 1070
under hlinscuwan hearm þrowedon.
- 1071
Wendan ond woldon wiðerhycgende
- 1072
þæt hie on elþeodigum æt geworhton,
- 1073
weotude wiste. Him seo wen gelah,
- 1074
syððan mid corðre carcernes duru
- 1075
eorre æscberend opene fundon,
- 1076
onhliden hamera geweorc, hyrdas deade.
- 1077
Hie þa unhyðige eft gecyrdon,
- 1078
luste belorene, laðspell beran,
- 1079
sægdon þam folce þæt ðær feorrcundra,
- 1080
ellreordigra, ænigne to lafe
- 1081
in carcerne cwicne ne gemetton,
- 1082
ah þær heorodreorige hyrdas lagan,
- 1083
gæsne on greote, gaste berofene,
- 1084
fægra flæschaman. þa wearð forht manig
- 1085
for þam færspelle folces ræswa,
- 1086
hean, hygegeomor, hungres on wenum,
- 1087
blates beodgastes. Nyston beteran ræd,
- 1088
þonne hie þa belidenan him to lifnere
- 1089
deade gefeormedon. Duruþegnum wearð
- 1090
in ane tid eallum ætsomne
- 1091
þurh heard gelac hildbedd styred.
- 1092
ða ic lungre gefrægn leode tosomne
- 1093
burgwaru bannan. Beornas comon,
- 1094
wiggendra þreat, wicgum gengan,
- 1095
on mearum modige, mæðelhegende,
- 1096
æscum dealle. þa wæs eall geador
- 1097
to þam þingstede þeod gesamnod.
- 1098
Leton him þa betweonum taan wisian
- 1099
hwylcne hira ærest oðrum sceolde
← Previous · Next → — showing 1001–1100 of 1,722
The Anglo-Saxon Poetic Records, transcribed by sacred-texts.com (sacred-texts.com/neu/ascp/), via CLTK's old_english_text_sacred_texts mirror; released into the public domain. Licence: Public domain (Unlicense). Source.