Andreas
- 300
"Næbbe ic fæted gold ne feohgestreon,
- 301
welan ne wiste ne wira gespann,
- 302
landes ne locenra beaga, þæt ic þe mæge lust ahwettan,
- 303
willan in worulde, swa ðu worde becwist."
- 304
Him þa beorna breogo, þær he on bolcan sæt,
- 305
ofer waroða geweorp wiðþingode:
- 306
"Hu gewearð þe þæs, wine leofesta,
- 307
ðæt ðu sæbeorgas secan woldes,
- 308
merestreama gemet, maðmum bedæled,
- 309
ofer cald cleofu ceoles neosan?
- 310
Nafast þe to frofre on faroðstræte
- 311
hlafes wiste ne hlutterne
- 312
drync to dugoðe. Is se drohtað strang
- 313
þam þe lagolade lange cunnaþ."
- 314
ða him Andreas ðurh ondsware,
- 315
wis on gewitte, wordhord onleac:
- 316
"Ne gedafenað þe, nu þe dryhten geaf
- 317
welan ond wiste ond woruldspede,
- 318
ðæt ðu ondsware mid oferhygdum,
- 319
sece sarcwide. Selre bið æghwam
- 320
þæt he eaðmedum ellorfusne
- 321
oncnawe cuðlice, swa þæt Crist bebead,
- 322
þeoden þrymfæst. We his þegnas synd
- 323
gecoren to cempum. He is cyning on riht,
- 324
wealdend ond wyrhta wuldorþrymmes,
- 325
an ece god eallra gesceafta,
- 326
swa he ealle befehð anes cræfte,
- 327
hefon ond eorðan, halgum mihtum,
- 328
sigora selost. He ðæt sylfa cwæð,
- 329
fæder folca gehwæs, ond us feran het
- 330
geond ginne grund gasta streonan:
- 331
'Farað nu geond ealle eorðan sceatas
- 332
emne swa wide swa wæter bebugeð,
- 333
oððe stedewangas stræte gelicgaþ.
- 334
Bodiað æfter burgum beorhtne geleafan
- 335
ofer foldan fæðm. Ic eow freoðo healde.
- 336
Ne ðurfan ge on þa fore frætwe lædan,
- 337
gold ne seolfor. Ic eow goda gehwæs
- 338
on eowerne agenne dom est ahwette.'
- 339
Nu ðu seolfa miht sið userne
- 340
gehyran hygeþancol. Ic sceal hraðe cunnan
- 341
hwæt ðu us to duguðum gedon wille."
- 342
Him þa ondswarode ece dryhten:
- 343
"Gif ge syndon þegnas þæs þe þrym ahof
- 344
ofer middangeard, swa ge me secgaþ,
- 345
ond ge geheoldon þæt eow se halga bead,
- 346
þonne ic eow mid gefean ferian wille
- 347
ofer brimstreamas, swa ge benan sint."
- 348
þa in ceol stigon collenfyrhðe,
- 349
ellenrofe, æghwylcum wearð
- 350
on merefaroðe mod geblissod.
- 351
ða ofer yða geswing Andreas ongann
- 352
mereliðendum miltsa biddan
- 353
wuldres aldor, ond þus wordum cwæð:
- 354
"Forgife þe dryhten domweorðunga,
- 355
willan in worulde ond in wuldre blæd,
- 356
meotud manncynnes, swa ðu me hafast
- 357
on þyssum siðfæte sybbe gecyðed!"
- 358
Gesæt him þa se halga helmwearde neah,
- 359
æðele be æðelum. æfre ic ne hyrde
- 360
þon cymlicor ceol gehladenne
- 361
heahgestreonum. Hæleð in sæton,
- 362
þeodnas þrymfulle, þegnas wlitige.
- 363
ða reordode rice þeoden,
- 364
ece ælmihtig, heht his engel gan,
- 365
mærne maguþegn, ond mete syllan,
- 366
frefran feasceafte ofer flodes wylm,
- 367
þæt hie þe eað mihton ofer yða geþring
- 368
drohtaþ adreogan. þa gedrefed wearð,
- 369
onhrered hwælmere. Hornfisc plegode,
- 370
glad geond garsecg, ond se græga mæw
- 371
wælgifre wand. Wedercandel swearc,
- 372
windas weoxon, wægas grundon,
- 373
streamas styredon, strengas gurron,
- 374
wædo gewætte. Wæteregsa stod
- 375
þreata þryðum. þegnas wurdon
- 376
acolmode. ænig ne wende
- 377
þæt he lifgende land begete,
- 378
þara þe mid Andreas on eagorstream
- 379
ceol gesohte. Næs him cuð þa gyt
- 380
hwa þam sæflotan sund wisode.
- 381
Him þa se halga on holmwege
- 382
ofer argeblond, Andreas þa git,
- 383
þegn þeodenhold, þanc gesægde,
- 384
ricum ræsboran, þa he gereordod wæs:
- 385
"ðe þissa swæsenda soðfæst meotud,
- 386
lifes leohtfruma, lean forgilde,
- 387
weoruda waldend, ond þe wist gife,
- 388
heofonlicne hlaf, swa ðu hyldo wið me
- 389
ofer firigendstream freode gecyðdest!
- 390
Nu synt geþreade þegnas mine,
- 391
geonge guðrincas. Garsecg hlymmeð,
- 392
geofon geotende. Grund is onhrered,
- 393
deope gedrefed, duguð is geswenced,
- 394
modigra mægen myclum gebysgod."
- 395
Him of helman oncwæð hæleða scyppend:
- 396
"Læt nu geferian flotan userne,
- 397
lid to lande ofer lagufæsten,
- 398
ond þonne gebidan beornas þine,
- 399
aras on earde, hwænne ðu eft cyme."
← Previous · Next → — showing 301–400 of 1,722
The Anglo-Saxon Poetic Records, transcribed by sacred-texts.com (sacred-texts.com/neu/ascp/), via CLTK's old_english_text_sacred_texts mirror; released into the public domain. Licence: Public domain (Unlicense). Source.